fredag, april 21, 2006

Sauehald og postmodernitet


Det nærmar seg lamming her på garden, og i samband med det har eg brukt litt av påskeferien min til og fordjupa meg i sauelitteratur. For sju-åtte år sidan var eg vel bevandra i denne litteraturen, men åra har tæra vekk mykje av kunnskapen eg ein gong hadde. Heldigvis står det framleis ein liten hyllemeter med økolitteratur på guterommet mitt heime.


Det er ei trist kjensgjerning at den norske bokheimen ikkje husar ei skikkeleg lærebok i småskala saueal. Rett nok finnes det eit utal stordriftsbøker for konvensjonelle bønder, men ei grundig innføring i småskala sauehald er ikkje å oppdriva. Heldigvis er det framleis mogeleg å få tak i den gamle klassikaren "Får til husbrug" av Ulrikka Lollesgaard på dansk i enkelte gode bokhandlarar her til lands, eg var lur nok til å tjuvkopiera den i mi frilynte ungdomstid.


Eg innser at kunnskap om det daglege stellet av sauer er av begrensa interesse for dei fleste her i landet. Til gjengjeld ligg det ein kvardagsfilosofi til grunn for dette sauehaldet som burde interessera langt fleire. I innleiinga til klassikaren "Får til husbrug" seier forfattar Ulrikka Lollesgaard dette om småskala sauehald:


”Tilbage er nemlig det, man ikke kan købe for penge: Opplevelsen af menneskene som en del av naturen, ikke som tvivlsomme herrer over atomkraft, men som levende, ydende medlemmer af det samfund vi er godt på vej til at ødelegge.”


Lollesgaard spør vidare: Kven hadde trudd at all den tidssparande teknologien me omgjer oss med skulle føra til at folk har dårlegare tid enn nokosinne? Ho argumenterer for at menneska må ta tida og livet sitt tilbake ved å driva småskala sauedrift, og hevdar at det postmoderne livet er både livsfjernt og oppjaga. Til slutt i innleiinga understrekar ho poenget sitt med eit retorisk spørsmål: " Hvorledes skal mennesket tage livet tilbage?" Det burde ikkje overraska nokon at det usagte svaret ligg i ei småskala sauedrift.


Er vårt sauehald i Tønsvika ein protest mot framveksten av ei oppjaga tid som ikkje lenger har noko rom for det gode, langsame livet? Eg spurte husverten min om dette i dag. Han var ikkje eit sekund i tvil om at svaret er ja, fordi småskala sauedrift er den beste medisinen mot tidsklemme og stress (til opplysning: Husverten min er lækjar, og kan sin medisin).


Etter dette burde det ikkje overraska at eg no er overtydd om at småskala sauedrift er løysinga på dei fleste store utfordringane i vår tid!

Ingen kommentarer: