Et lukket demokrati

I november behandlet kommunestyret en sak om krav om åpenhet i Tromsø kommune. Utredningen som var utgangspunktet for behandlingen, var unntatt offentligheten. Denne unndragelsen ble en tydelig demonstrasjon av hvorfor åpenhet er et av de viktigste premissene for et demokrati.

Vi i Attac Tromsø benyttet høsten 2006 spørretimen til å sette søkelyset på en av de store utfordringene demokratiet står overfor i en globalisert økonomi, nemlig skatteunndragelse og skatteflukt gjennom skatteparadiser. Beregninger har vist at fattige land taper 500 milliarder dollar i året på skatteunndragelse og skatteflukt. Det er ikke gjort noen liknende beregning for vestlige land. Det er uansett ingen tvil om at også land som Norge taper svært store beløp på at selskaper og enkeltpersoner er organisert i skatteparadis, og at de derfor slipper å betale den skatten som skal komme fellesskapet til gode.

Attac Tromsø avslørte høsten 2006 at Tromsø kommune hadde avtale med et selskap (Ventelo) der eiere er registrert på Cayman Islands og under etterforskning for skattekriminalitet. Tromsø kommune bidrar altså til at lokale skattepenger havner i selskap der eiere unndrar skatt gjennom skatteparadis. Attac sitt forslag, som var støttet av over 300 underskrifter fra folk i Tromsø, var at kommunen skulle kreve en oversikt over selskapsstrukturene til de selskapene de inngikk kontrakter med, over en viss størrelse. Dette ville på en helt ny måte kunne synliggjøre hvilke selskap som gjennom sin eierstruktur bidrar til å undergrave fellesskapet sine interesser gjennom å unndra skatt.

Herman Kristoffersen og Arild Hausberg (da fungerende ordfører) mente at kommunens finansiering av selskaper med eiere registrert i skatteparadis var uheldig, og satte kommuneadvokat Marianne Abeler til å utrede hvilke lovlige midler Tromsø kommune hadde for å unngå slike avtaler. Utredningen skulle være ferdig i løpet av én måned. Det tok nesten ett år.

I mellomtiden hadde medier og organisasjoner fattet stor interesse for saken. «Se til Tromsø!», var kommentaren. Utviklingsminister Erik Solheim uttrykte i Vårt Land sin fulle støtte til politikerne i Tromsø. Arild Hausberg framsto som en modig politiker som ville være restriktiv når det gjaldt avtaler med selskap registrert i skatteparadis, slik at «innbyggerne ser at skattepengene deres ikke forvaltes dårlig».

Da endelig kommuneadvokatens utredning var klar i august 2007, ble den unntatt offentligheten, fordi en offentliggjøring «ikke er i Tromsø kommunes interesse». En utredning som skulle omhandle nødvendigheten av åpenhet i kommunen, ble altså unntatt offentligheten. Attac Tromsø hadde på forhånd tatt flere initiativ til å møte kommuneadvokaten, for å forsikre oss om at hun hadde forstått hva Attac sitt krav om åpenhet innebar. Dessverre nektet hun å møte oss for å diskutere saken, med den begrunnelsen at hun mente hun hadde forstått hva den handlet om. Vi kontaktet også ordfører Arild Hausberg, hvor vi ba om at utredningen skulle gjøres tilgjengelig for offentligheten. Vi fikk aldri noe svar fra Hausberg.

Da saken endelig ble tatt opp i formannskapet, var det for lukkede dører. Tre timer før saken senere skulle opp i kommunestyret, fikk vi en melding fra ordførerens rådgiver om at behandlingen av saken var åpnet for offentligheten. Vi ble invitert til å høre på, men hadde ikke talerett.

Behandlingen i kommunestyret ble en tydelig demonstrasjon av hva mangel på åpenhet og dialog kan føre til. Det ble klart i debatten at kommuneadvokaten hadde feiltolket vårt forslag. Hun hadde i sin hemmeligholdte utredning forutsatt at Attac krevde at Tromsø kommune skulle velge bort selskaper som hadde eierskap i skatteparadis. Dette var ikke vår intensjon i dette forslaget, fordi det ville i denne sammenhengen ha vært et alt for offensivt krav å stille.

Vårt krav var enkelt: Fordi de selskapene som har tilknytning til skatteparadis ønsker å holde sine eiere og pengestrømmen i selskapet hemmelig, skal Tromsø kommune kreve åpenhet omkring eierforhold. Feiltolkningen førte til at hele debatten i kommunestyret ble en farse. Kommunepolitikernes innlegg dreide seg i all hovedsak om forhold som ikke ble berørt av det framlegget vi hadde fremmet. Dessverre fikk vi aldri sjansen til å formidle hva som var vårt krav.

Det er til sist lokaldemokratiet som taper på at Tromsø kommune ikke lar personer eller organisasjoner bli tatt med på råd i saker som angår dem. Var det arroganse eller uvitenhet som gjorde at Tromsø kommune ikke var åpen for et møte med Attac for å oppklare uklarheter?

Tromsø kommune har med denne saksbehandlingen gitt fra seg en gylden mulighet til å bli en foregangskommune i det internasjonale arbeidet med å synliggjøre den skatteunndragelsen som skjer gjennom skatteparadis. Ordfører Arild Hausberg og kommuneadvokat Marianne Abeler har i stedet vist i praksis at åpenhet er en forutsetning for demokrati – og hvor dårlig lokaldemokratiet fungerer hvis man ikke lar folk delta.

Eik Mjelva Kolstrup og Askild Gjerstad, Attac Tromsø

(Innlegg i Nordlys 28.desember 2007)