Når fridomen er truga

Under karikatur-striden i vinter høyrte me fleire fornuftige folk hevda at islam er den største trusselen mot frie, demokratiske samfunn i den vestlege verda. Det vart hevda at den totalitære ideologien som ligg til grunn for politisk islam er eit direkte trugsmål mot det sekulære demokratiet i til dømes Norge, og at kampen mot politisk islam er vår tids viktigaste kulturkamp.

Denne oppfatninga er i beste fall tendensiøs, og i verste fall kan den vera med på å skjula kva som er dei største utfordringane for demokratiet i åra framover. Etter mitt syn står demokratiet og den personlege fridomen vår overfor to hovudutfordringar i åra framover: 1. Det nyliberale hegemoniet som legg føringar på, og som reduserer dei politiske verkemidla som nasjonalstaten, organisasjonar og enkelpersonar rår over. 2. Overvaking eller kontroll av enkeltmenneske og grupper som blir innført med grunngjeving i kampen mot terror eller andre sikkerhetsårsaker.

I denne samanheng skal eg halda meg til den andre hovudutfordringa mot demokrati og fridom i den vestlege verda, det er overvakingssamfunnet som er på frammarsj i skuggen av krigen mot terror og eit ynskje om større sikkerhet i Europa. I norsk presse har eg berre lese to artikkelseriar om dette dei siste månadane, men desse er i seg sjølv såpass oppsiktsvekkjande lesing at dei burde vera obligatorisk lesnad for alle som har eit snev av samfunnsinteresse.

Bergens Tidende sette i jula fokus på EU sine planar om oppbyggjing av det sokalla ”Galileo”-satelittnettverket, som i fyrste omgang skal overvaka alle nye motoriserte køyretøy i Europa frå 2010. Tanken er å gjennomføra til dømes fartskontroll og bompengeinnkreving gjennom satelittovervakinga. Sjølv om satelittmottakaren berre skal innførast i nye bilar frå 2010, er planen at alle motoriserte køyretøy skal vera satelittovervaka. I sum ynskjer EU å ha full kontroll med all offentleg og privat transport i Europa innan nokre få år.

For ei dryg veke sidan skreiv Klassekampen om EU sine planar om innføring av eit direktiv som legitimerer oppbevaring av informasjon om alle europeiske telefonsamtalar i to år etter at røret er lagt på. Dessutan legitimerer direktivet overvaking av nettrafikk og e-post. Føremålet med dette direktivet er at ein ynskjer å lettare å kunna oppspora terroristar og kriminelle.

Det er ingen tvil om at innføringa av ei slik systematisk overvaking av dei fleste europearar stiller store grunnleggjande spørsmål knytt til personvern og fridom i Europa, dette luktar av overvakingssamfunn og "1984". Det er likevel så godt som stilt om desse overvakingsplanane i Noreg. Kvifor er det berre partiet Venstre som er redd overvaking i dette landet? Kvar vert det av fridomselskarane i Høgre? Og sjølv om Ågot Valle har uttalt seg til dels kritisk til dette, er det betimeleg å spørja om ikkje SV har lært av overvakinga på -70-talet?

Det vil gå for vidt å i denne samanhengen gjera greia for alle implikasjonar og konsekvensar av desse EU-prosjekta, men reaksjonen til direktør i datatilsynet Georg Apenes seier det meste. - Det finnes bare en måte å eliminere all kriminalitet på - å fjerne friheten. Jeg er dypt pessimistisk og det er sløvheten som er farligst. Jeg har ingen illusjoner om hvilket samfunn vi utvikler, så lenge folk er passive.

Den vestlege illusjonen om at politisk islam er den største trusselen mot fridom og demokrati i Europa, kan fort bli vår bane i åra framover. Korleis er det mogeleg å i fullt alvor tru at islamsk Sharia-lovgivning nokonsinne skal få innpass i Europa? Er det nokon som kan gje meg ein truverdig argumentasjon for at dei sekulære juridiske og demokratiske institusjonane i Europa i framtida vil vera truga av politisk Islam?

Når skal høgrekreftene i Europa vakna i sin eigen bakhage? Både fridomen vår og demokratiet vårt er truga, men på ein heilt annan måte enn det høgrekreftene hevdar.